1 anmeldelse. Har du en mening om Vigeland-museet, 0268 Oslo? Klikk her...
Et kunstnerisk geni! Vel verdt et besøk
Pluss:
Se Vigelands kunst bli til. Se statuer ikke utstilt i parken
Minus:
Informasjonsmaterialet kan godt oppdateres.
Jørgen
- 90 anmeldelser
- Stolt på av 15 medlemmer
Første til å anmelde
Besøksdato: 25.03.2007
Skrevet: 29.03.2007
Dette museet er vel verdt er besøk. For det første, så ligger det rett ved Frognerparken, så det er veldig enkelt å komme seg dit. Neste gang du ligger og soler deg en hel dag i parken, kan en time i museet være en god hvile for både hud, kropp, og sjel.
På museet får du se skultpurer som aldri ble plasser i parken, i tillegg til arbeidsmetodene som Vigeland benyttet. Samlingen er organisert kronologisk, så du kan følge skulptøren fra et kunstnerisk perspektiv gjennom hele hans liv. Selve bygningen ble satt opp av Oslo Kommune, og Vigeland fikk bo gratis her hele sitt voksne liv, mot at all hans produksjon ble donert til kommunen.
På det kunstneriske plan, var Vigeland mest opptatt av forholdet mellom mann og kvinne. Derfor er dette et gjennomgående tema i de fleste av hans verker. Studerer man skulpturene nøye ser man at han var en god menneskekjenner, siden så ansiktene og positurene er så fulle av følelse og innlevelse.
Å komme her på en søndag og være alene i museet er faktisk ganske fint. Da kan man uforstyrret studere skulpturene fra flere sider. En ting som slo meg mens jeg gikk rundt på museet, er hvor nøytrale titler Vigeland ga kunstverkene sine (f.ex. Mann og Kvinne) og hvor utrolig mye mer enn bare en mann og en kvinne disse symboliserer. På ditt neste besøk, ta litt godt tid på å studere statuene med en mann og kvinne i sal 2, 3, og 4.
De har en ganske god display på Vigelands arbeidsmetoder, og det er litt moro å se. Ellers er brytingen, transporten, og huggingen av steinen til Monolitten godt dokumentert.
Jeg var litt skuffet over informasjonsmaterialet de presenterte på museet. Flere av skulpturene hadde ikke navn eller nummer, og stort sett all informasjon var skrevet på noen laminerte ark som lå i bokser plassert på tilfeldige steder i rommene. De var både vanskelige å finne, og ofte hadde man sett en sal ferdig før man kom til boksen med informasjon om det man nettopp hadde sett.
Da jeg forlot bygget, oppdaget jeg at tårnet på toppen av bygningen hadde små vinduer med Davidsstjernen (Jødestjernen) i smijernsglass. For de som lurte, har dette ikke noe med Jødedommen å gjøre. Det er et gammelt symbol som betyr balanse mellom to motstridene krefter (f.ex. ild og vann, eller mann og kvinne).
(1)
(0)