Denne maskina skulle hjelpe meg å holde på den etterlengtede 3-dagers(for oss med beskjeden skjeggvekst: 7-dagers-)looken.

Den har en artig funksjon i at den greia ytterst som justerer lengden på det du klipper sier bzzzzz og justeres med to knapper. Men den funker jo ikke. Den greia, la oss kalle den "kammen" er altfor myk og står i en merkelig vinkel slik at jeg oppnår enten at 
a) kammen løfter ikke skjegget slik at det kommer i nærheten av selve klipperen
b) når jeg trykker kammen forsiktig mot ansiktet bøyer kammen av og jeg klipper helt inntil svoren
eller
c) huden gir etter for trykket, og er mykere her enn der, og det er umulig å få det jevnt.

Det eneste jeg har fått den til å funke bra på er korteste mulige lengde. Og det holder ikker. Jeg blir grinete av sånt.








Mitt andre besøk til denne restauranten med det artige navnet ble ikke så fantastisk som jeg hadde håpet - selv om jeg hadde bursdag. Nå fortalte jeg ikke betjeningen at jeg fylt år nettopp denne kvelden (kanskje det hadde gjort en forskjell?), men de spurte ikke heller. Det var faktisk ikke så mye de spurte om, kelnerne, denne kvelden. Hva vi ville drikke, spise, drikke og spise igjen ble selvfølgelig spurt om, men ellers var det tyst. Vannglassene var til stadighet tomme (helt til jeg demonstrativt satte glassene på enden av bordet med et irritert, dog driskret "dunk"), det ble ikke forklart hva vi fikk når vi fikk det (jeg kunne vel ikke gjette at fois gras og svineknoke var most sammen i en patélignende sak!?), og kelneren var heller ikke så engasjert i vinvalg tross oppfordinger om anbefaling.
 
Vel vel, service til side - maten og vinen var god, prisen ikke så halvgæærn, og jeg kommer til å gå tilbake.








Dette er mer enn en frisør. Det er faktisk opptil flere.

Min opplevelse er basert på kun en frisør som jeg har gått til i snart 2 år. Aldri før har jeg hatt en fast frisør og det er jo et kvalitetstegn i seg selv.

Besøket starter med en stress relief-massasje med aromatisert olje. Når jeg har landet bærer det inn i vaskerommet som er et kapittel for seg selv. Dempet belysning og massasjestoler samt veldig gode produkter gir følelsen av en minispaopplevelse. Min faste frisør er veldig flink til å få til deg jeg vil, og jeg antar at de andre frisørene holder samme kvalitet. Baristakaffe og te i mange farger og fasonger er en kjærkommen tilleggsservice. Prisen er ikke halvgæærn sett i forhold til andre fancy frisører, men avhenger av hvilken frisør du ønsker deg (de har rangstige).

Jeg lurer på om Inch kommer fra hårfint? Tomme? Er det hårfint? Inch er det i alle fall.








Det er mandag morgen. Det er høst, og antakelig regner det litt. Ikke så mye at jeg trenger paraply, men nok til at jeg blir irriterende våt. Helga har tatt på, og det er med blytunge øyelokk og verkende legeme jeg vandrer rundt på Haugen og leter etter bilen min. Dette går ikke. 

Så ser jeg at det lyser i vinduene på Java. Det er altså andre som er våkne på denne ukristelige tiden. Jeg tas imot av vennlig personale som spør om jeg skal ha det vanlige. Så trivelig at de husker meg! Min doble americano med lite vann kreeres på 1-2-3 til behagelig jazzmusikk i et fancy men uhøytidelig miljø. Jeg takker og tipser (litt). Første slurk gir smaksløkene en velfortjent opptur. Aromaen trekker opp i nesa og jeg fylles med velvære og må stønne stille av ren vellyst.

Ute på gata har trærne vakre høstfarger, folk smiler i det bleke morgenlyset og jeg husker at bilen står rett rundt hjørnet.








Smart Club har åpnet en Smart Club Express i Dalsbergstien ved Bislet Stadion. Jeg er i utgangspunktet mistenksom til butikker som selger store kvanta til lave priser og driver paralelliimport. Men du og du så glad jeg er for at jeg har fått Smart Club Express i nabolaget. Det er ikke spesielt billig, men utvalget er imponerende. For en laktoseintolerant sjel som meg selv, og mine medmennesker med søliaki holder ikke Kiwi alltid mål. På Smart Club Express finnes både spesialprodukter av den ene og andre typen, og i motsetning til vanlige norske matbutikker finnes faktisk her flere typer parmesan, sauser og baser i lange baner, frossent og ferskt kjøtt en mass og kaker og godis du kan glane på og velge i til øyet er stort og tørt. Deres grillet kylling er fabelaktig og sammen med en pose salat er dette perfekt mat etter en hård dag på kontoret, eller hvor du jobber, når du ikke gidder å lage middag.

Du trenger ikke være medlem, men det gir visst prisavslag. Også tar de kredittkort; jeg handler der ofte i slutten av måneden.








SATS Ila er et middels stort treningssenter over tre plan med en sykkelsal og en aerobicsal. I motsetning til andre sentre i nærheten som feks. Majorstua, Nationaltheatret og Storo har Ila plass nok til sine medlemmer, og nok apparater og frivekter til at det sjelden er kø. Miljøet er trivelig, med kun få innslag av skremmende biffer som får meg til å føle meg som en prepubertal pingle. Flere sett frivekter både i 1. og 2. etasje og nok plass til å løfte dem, gjør at det er mindre skummelt å driste seg vekk fra apparatene her enn på andre sentre. Som på andre sentra er det alltid mest pågang på tredemøllene, men det er nok av andre kondisjonsapparater slik at du alltid kan få deg ei real svetteøkt.
 
Timetilbudet er ikke utprøvd i stor grad. Sykkelsalen er ok, men en risikerer dobbeltsidig (minst) lungebetennelse om man sitter forrest med a/c midt i fleisen. Lydanlegget trenger en oppdatering; mye støy uten at du egentlig hører så mye av musikken og langt mindre instruktørens vrål. Aerobicsalen ok og det du er garantert at noen i studio (ikke engang smug-) kikker på rumpa di gjennom de strategisk plasserte vinduene. Juhu.
 
Det beste med senteret er det trivelige og avslappede treningsmiljøet som veier opp for den noe shabby looken og elendige, ELENDIGE SATS-Radio. Husk for Guds (les: din egen) skyld iPoden og vær snill mot de søte resepsjonistene.








Sørlandets mest sjarmerende by har sørlandets mest sjarmerende interiørbutikk med sørlandets mest sjarmerende innehaver. Butikken heter Riips og ligger på torget i Grimstad i gamle Grefstad Jernvare. Butikken har alt du måtte ønske deg av artig interiør, fra sofaer og bord til rammer og lamper. I tillegg har den 1000 tusen ting du ikke ante at fantes, og som du i alle fall ikke hadde peiling på at du trengte, som gjør kåken og livet ditt så mye finere. Selv har jeg endt opp med nøkkelhullkrok med egen nøkkel, pappvinstativ som faktisk er fint på benken, pistolvase, flaskesitteanordning til bruk i park, feiebrett i kumønster, dusjkrokanhengsak med føtter samt mer vanlige ting om bord, stoler, tapet og lampe.
 
Sørlandets mest sjarmerende innehaver heter Christine Mjåland Gundersen og er interiørdesigner og dekoratør. I tillegg til å tilby det kuleste av det feteste innen interiør tegner hun løsninger for huset ditt og bistår i prosjekter fra idé til ferdigstylet løsning. Undertegnede har fått redesignet et helt sørlandshus og er meget fornøyd med resultatet som står ferdig i 2020 eller noe (avhengig av konjunkturer).
 
Er hytta di litt sliten, eller du trenger en ansiktsløftning i hverdagskåken? Eller trenger du en gave til en som har alt? Da er 4t sør for Oslo en god investering.
 
God handel!








Facebook er et nettsamfunn for Gud og hvermann. Nå har jeg ennå ikke, så vidt meg er bekjent, vært innom profilen til førstnevnte, men jeg utelukker ikke at han er DER INNE. DER INNE er et mye brukt bekgrep. Hvor inne? Facebook er ikke et sted man kan være inne i. Opprettelse av en profil på internett gjør vel knappest at en er inne i noe som helst på lik linje med at jeg ikke er inne i Dagbladet selv om jeg setter inn kontaktannonser i hytt og gevær. Men vi snakker jo om å være "inne" eller "ute" rent sosialt. Er du "med" eller er du ikke. Er du ikke på feisern, er du ikke med. Men er du ikke med, er du ganske kul allikevel, fordi du ikke gidder.
 
Når du er ensom er det hyggelig å logge på og finne 5 meldinger i inboxen, 3 nye friend requests og et par notater på walls i tillegg til at du er tagga på bilder der du faktisk er i omgang med ekte folk. Men etter at den første og heiteste hypen ga seg, er nevnte velkomst sjelden vare. Så når jeg nå føler meg venneløs og usosial blir jeg langt fra oppmuntret av å logge meg på for å oppdage at det eneste som er skjedd er at noen jeg ønsket skulle snakke til meg kun har skrevet på wallen til en annen jeg også skulle ønske snakket med meg. Allikevel logger jeg på. Hver dag.
 
Barndomsvenner er hyggelige mennesker. Og det er festlig å treffe dem igjen på feisern. Dette har, for mitt vedkommende, resultert i en hyggelig øl. På den annen side er det en grunn til at barndomsvenner og andre jeg har mistet kontakten med ikke lenger er i mitt sosiale nettverk. Å avvise en friend request kan være vanskelig for mange, i alle fall 3. og 4. gangen vedkommende adder deg. "Argh, jeg tåler ikke trynet ditt, men det trenger ikke du vite. HEEEEEEEEEEEEI! Lenge siden". Stønn.
 
Med hånden på hjertet: føler du at du har nok tid til å pleie ditt sosiale nettverk utenom Facebook? Klarer du å få unna alt du skal på jobben slik at du godt kan bruke et par timer på feisern? Hvis svaret på ett av eller begge disse spørsmål er ja må du gjerne fortsette å leke på våre dagers mest brukte sosiale nettarena. Hvis svaret på ett av eller begge spørsmålene er nei tør du ikke slette profilen din allikvel, men stopp gjerne og tenk litt.
 
Heroin gjør lite bra for deg, men det er vanskelig å slutte med. Facebook er narkotika.

Heia Guruguiden - det snille nettsamfunn (med et formål)








Å kalle dette årets homoslager er ikke feil, men det strekker heller ikke til. Foran meg satt det en black metal(antas det)-rocker og lo så naglene skranglet og eyelineren rant, og bak meg satt en familie og opplevet lykken ved å le sammen.
 
Sjarmerende skuespillere, fengende musikk, artig koreografi og autentisk (så langt jeg kan se) 60-talls kulisser og kostymer. John Tavolta er fantastisk i en framifrå fat suit, Michelle Pfeiffer har aldri vært så ond og Nikki Blonsky er til å eta opp.
 
Heia Hairspray!


Type Film: Feel-good Movie
Hva var det beste med filmen: Musikken







Jeg, som du, lever i tiden og vi forventer effektivitet. Med denne lekkerbisknen av en telefon er det såre enkelt å være tilgjengelig for kunder, kollegaer og sjefer til enhver tid. Etter å ha satt opp instillingene riktig, i seg selv en skremmende lett operasjon, er telefonen nå til enhver tid synkronisert med mail, kontakter, kalender og notater. Dette med mail er jo ok, men det er kalenderen og kontaktene som er så genialt. Jeg blir minnet på hvem jeg skal møte når, hvorfor og hvor. Ingen tlf jeg har hatt før (les: NOKIA) har vært så enkel i bruk, og jeg har heller aldri før klart å operere mail på en tilfredsstillende måte fra mobil. Tastaturet brukes i liten grad, men er greit når lange mails må forfattes og jeg ikke har pc i nærheten. I tillegg har telefonen de fleste standard Windows-applikasjoner du måtte ønske deg samt slagerne Kabal og Bubble Breaker du kan spille mens du for eksempel sitter i ledermøte eller er på en artig teknologikonferanse.

Aber: alarmen ringer ikke hvis telefonen går tom for strøm eller står på lydløs. Navigeringsknappen datt av etter ca 1 mnd.

Men jevnt over: hurra for HTC!