Ryktene går om Agra serverer den aller beste indiske maten i hovedstaden, så jeg var spent før besøket her.
En søndag kveld møtte vi opp. Lokalet var nesten tomt, og derfor hadde nok garderobedamen fått fri. Greit nok det.
Den eldre hovmesteren ønsket oss velkommen - stillferdig men høflig. Vi var alle sultne og til forrett ble det fortært Sharabi Shorba (løk og ølsuppe), Onion Bahjia (friterte løkringer) og Sumandri Rattan (kongereker). Den førstnevnte var både kjedelig og anonym, onion bahjia kan ikke slå feil, mens kongerekene var nydelige (men bare 2 stk. reker og dermed for dyrt med 117,-).
Hovedrettene var betraktelig mer spennende og velsmakende. Madrasi Hot Pot (kyling, reker og biff woket sammen i sterk saus: meget sterkt, men meget godt), Mumtaz Tandoori og Koh-E-Roganjosh. Alle var enige om at det er et steg opp i kvalitet hos Agra hvis man sammenligner med de billigere indiske i byen, men prisene er likevl i overkant. De fleste hovedrettene ligger på rundt 280 kr. og fiskerettene bikker over 300 kr.
Vin til opp mot 3x polprisen og Taj Mahl 0,65l øl til 98 kr og kaffe langt oppe på 30 kroners tallet gjør at Agra er litt for dyrt i alle ledd spør du meg. 

Men for all del: velg Agra hvis du vil la den indisk-kåte ganen styre fremfor lommeboken!








Nils Gaup er en stor regissør. Nå er det vel nesten 20 år siden Veiviseren, og han har levert nok et mestermerk. Synd ikke denne mannen har laget enda flere filmer!

Kautokeino-opprøret er på alle måter like stor som Veiviseren, men ganske så forskjellig selv om vi tross alt snakker om samer og gamledager (så hvor forskjellig kan de bli?). Dette er en historisk beretning om kirken og dens fæle menn, om norske embedsmenn og lovgivere som ikke behandlet samene som seg hør og bør. Slik blir det oppstannelse av - med god grunn. Basert på sanne hendelser gjør dette sterkt inntrykk. Det er en klar bad guys vs. good guys beretning. Kirken og kremmerne som de slemme og samene som de snille, dog ikke uten sine svakheter (spritkonsumering på høyt nivå). Det hele bygger seg opp mot et klimaks der drap var uungåelig. Det elegante med Gaups fremstilling er at ikke dette ender i et 30 minutter langt blodbad, her er veien frem mot opprøret som er den viktige delen av fortellingen. Spennende og intenst hele veien, og meget intelligent fremstilt.

Mikael Persbrant som kremmeren og Bjørn Sundquist som presten er begge ondskapsfulle og herlige rollefigurer, men alle Gauper og andre samer gjør aldeles glimrende roller. Profft gjort!
Det hele er tonsatt av Mari Boines fantastisk vakre musikk og en fotograf som har klart å fange Finnmarksvidda skjønnhet.
Bravo!


Type Film: Drama
Hva var det beste med filmen: Musikken







Petit Agentur er nettbutikken for deg som driver med hjemmebrygging eller vinlegging, enten du er nybegynner eller erfaren ringrev. Selv har jeg aldri drevet med slikt, men nå skal jeg forsøke lage min egen cider og da trenger man i det minste cider-gjær. Det får man ikke akkurat kjøpt på Rimi...I tillegg trengte jeg diverse utstyr som hevert, korker o.s.v.
Ingen grunn til å lete byen rundt etter disse varene når Petit hadde alt på lager, leverer kjapt, og ikke minst: er billige!
Nå gleder jeg med som en unge til å komme i gang, takk til Petit for hjelpen!








En middag på No.15 en torsdag etter jobb ble en ganske så middels affære. Heldigvis var jeg i godt selskap.
No. 15 er hvitt og lyst og hyggelig. Stearinlys og dempet belysning, hvite sofaer og puter, et veldig hyggelig lokale. Hang-out for rike, pene, unge Oslo Vest mennesker. Godt at de har en in-faktor, for maten er ganske så middels.
Man kan velge faste 3, 4, 5 retters til ca. 350, 450 og 550 kr. Helt OK priser til denne bydelen å være. Selv valgte jeg en forrett og en hovedrett fra a la carte delen av menyen. Til forrett en tunfisk sashimi som var veldig bra. Smeltet på tungen. Lite og delikat, skulle gjerne hatt et par biter til hvis vi tar prisen (110 kr) til betraktning. Til hovedrett ble det andebryst til ca. 220 kr. Denne var dessverre så kjedelig at jeg i dag, dagen etter besøket, ikke husker stort av den. Kjedelig smak og kjedelig tilbehør. Og and som kan være så godt!
Pilsner Urquell på fat gjorde kvelden uansett hyggelig. Ingen grunn til å styre unna dette stedet, men heller ikke et sted jeg kommer løpende til for en kulinarisk opplevelse. Kanskje det egner seg bedre for en hyggelig drink en kveld? Bloody Maryene så veldig bra ut...








Prestholtseter et et naturlig mål for alle langrennsløpere på Geilo eller Ustaoset. Hytta ligger ca 6 km nord for Ustaoset og ca. 9 km nordvest for Geilo og er den hytta i området som holder åpent oftest. Det er til Prestholt preppemaskinene går tidligst på vinteren, mens hytter som Tuva og Vestrheim er stengt. Dermed er Prestholt eneste "vaffelmål" i denne fjellheimen i fra desember til ca. midt i februar.
Og hvilket flott turmål det er! Prestholt ligger majestetisk til bokstavlig talt rett under Hallingskarvet. Det er en god del oppoverbakker hit enten du kommer fra Ustaoset eller Geilo, men det er jaggu verdt turen når du staker deg frem de siste hundre metrene, skuer opp på Hallingskarvets karakteristiske fjellvegg og kjenner duften av lefse, vafler og toddy lang vei.
Vaflene her er kanskje ikke like fantastiske som på Tuva, men tilgengjeld er lefsene berømte.
På Prestholt er det hyggelig å sitte både ute og inne, men hytta ligger ikke spesielt lunt, så ofte er det best å trekke inn.

Om sommeren kan man kjøre bil helt frem og begynne klatreturen opp på Hallingskarvet. Det går grusvei (bomvei) hit fra Havsdalen på Geilo, og det er et fantastisk utgangspunkt for en mektig fjelltur. 

Hyggelig betjening året rundt gjør dette til et flott mål for dagsturen!








Den dyreste nordiske filmen noensinne: det blir forventingspress av slikt enten du er Jan Guillou fan eller ei. Selv har jeg ikke lest en eneste av hans bøker, men ble med venner som var trofaste lesere. Selv hadde jeg bare lest kort om filmen, og kom med åpent sinn.

Ja, jeg ble imponert over hva broderfolket har fått til her. Dette er rene Kristin Lavransdatter sagaen. Masse historie og et virkelig spennende innblikk i tiden med småkonger det være seg i Sverige som i Norge. Kunne fungert som undervisningsfilm for skoleungdom dette. Alt ligger til rette for at publikum skal elske dette, men det er noe som er galt, for jeg blir ikke trollbundet. Tok meg selv i å se på klokken mange ganger, og det gjør jeg sjelden på kino. Vanskelig å sette fingeren på hva som er galt, men filmen tikker inn på minst et kvarter for mye. Den er litt for drøy i starten (Arn som barn) og dette går ut over hvor mye tid som er til rådighet når spenningen drar seg til på slutten. Vi vet også at det kommer en oppfølger til høsten, og alle som kjenner Guillous verk vet at det er mye stoff å ta av.

Jeg ser gjerne neste film til høsten, dog uten den store entusiasmen. Kanskje venter jeg til DVDen kommer.


Type Film: Drama







Det er sjelden jeg lar meg imponere av noe så tilsynelatende kjedelig som chips og potetgull, men her har KIMs skutt gullfuglen. Den nye Naturchipsserien er veldig veldig bra, og med det mener jeg klart bedre enn det meste annet som finnes på dette norske markedet i dag. Denne serien skiller seg ut fra resten for å si det mildt!
KIMs forteller her at det er brukt 100% solsikkeolje (sunnere) og potetene er skåret grovere. Videre sier de at potetene er "nøye utvalgt", hehe, for noe herlig tullball. Samme det, for godt er det. 
Min favoritt er Rødløk & Søt Paprika, men det finnes også Havsalt og Ost & Persille.

Rødløk & Paprika for den noe tykke GourmetGuru til å ville ha mer mer mer, noe som er et dårlig tegn for ham selv, men virkelig 5 stjerner til KIMs.








Hoel & Co. er stedet du trygt kan ta med gressklipperen eller snøfreseren for en rask og hyggelig service. Du kan også finne bra dealer på nye maskiner her. De er vel neppe de aller billigste på nye maskiner, men servicen her er alltid helt topp.








I sommer fikk jeg anbefalt Polakkformidling da et større oppussingsarbeid skulle settes i gang. Jeg hadde selvsagt noen tanker om at det var litt skummelt med polakker, men ble lokket av prisen. Snart kunne jeg imidlertid legge mine bekymringer bak meg. Byggmestrene er veldig proffe, dyktige og greie å ha med å gjøre, mens snekkerne selv er hyggelige og meget arbeidsomme selv om engelsken er heller dårlig. Akkurat det spiller ingen rolle - de skjønner hva som skal til. Alle håndverkerne er ordentlig faglærte, ikke noe juks her. De er dyrere enn gutta du finner ved Bogstadvannet, men langt billigere enn norske snekkere.

Prosjektet gikk som på skinner - helt til norske elektrikere skulle på plass. Da begynte somlingen! Ikke noe Polakkformidling kunne noe for, selv om masing måtte til i alle ledd. 

Resultatet ble også svært bra, til tross for en liten budsjettsprekk. Polakkformidling kan trygt anbefales.








Hver gang min gode venn (la oss kalle ham Malteserfalken) skal til Malta på bizniz får han med seg en liten €20 seddel fra meg. Og han vet godt hva han skal gjøre med den. 2 six-packs med Kinnies skal med hjem fra flyplassen!

I gamle Norge har vi ikke en eneste god bitter brus. Schweppes Bitter Lemon er OK, men best med vodka og ikke særlig leskende. Derfor må jeg sverge til Kinnie, Maltas stolthet, en nytelse i de bitre appelsiners verden.

Dra til Malta i ens ærend - denne er verdt flybilletten alene!





1-10 av ialt 66 treff. 1 2 3 4 5 6 7 Neste >>